SEARCH

Jeg vil bare at julen skal være over

Jeg vil bare at julen skal være over

Det pyntes alltid til jul i casa Storm Pedersen. 1. desember er alltid julepynten på plass, og som regel med et tema. I fjor var det sort og i år hadde jeg klekket ut en plan om en bohemsk jul i bare naturfarger, av gammel vane. Førjulstiden var alltid den mest magiske tiden for meg, men i år hentet jeg opp (ganske motvillig) juleeskene, nå 5 dager senere enn før, og pakket de faktisk opp for bare 30 minutter siden. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ligger så mye motstand til denne julen i år. Vanligvis slenger jeg jo havresekken på bukken og rir i full galopp mot julestjernen.

I eskene ligger utrolig mange vakre julekuler, stjerner og lyslenker, men synet av dem gjorde meg kvalm og det bydde meg i mot å ta dem opp. Jeg slengte et par kongler ved siden av noen lys, satte lokkene på eskene igjen, men dro fram adventsstaken slik mannen gjerne gjør i adventstiden. Men da lysene ikke virket begynte tårene å trille idet jeg skjønte at «julen virker jo ikke i år». Jeg blir bare mer og mer sensitiv med årene og høytiden gjør ikke saken bedre, slik den kanskje burde ha gjort. Jeg tenkte Mariah Carey kunne hjelpe til for litt juleinspirasjon, men «All I want for Christmas» is for that to be over, så jeg sørget for å dempe lyden på damen, som helt siden jeg har vært liten gutt har fått meg til å ta julevasken med fast grep rundt vaskestaven, som om det var en mikrofon.

Alle virker jo så glade for denne tiden, og jeg tror nok muligens jeg er litt misunnelig. Jeg har begynt å kjenne på at jeg er singel og har mange venner med partnere. Det blir ikke det enkleste å finne tid til hverandre, slik vi brukte, og med all kommunikasjon over sosiale medier, etablerte venner og den mest irriterende setningen; «jeg har ikke tid», er gluhwein og pepperkakebaking med de nærmeste ganske så fjern. Pepperkakene i år blir nok bestilt gjennom Foodora – bare utrolig ergelig at de ikke kommer med lun gluhwein på døra.

 

 

Midt inne i en slik festsesong som dette er, ligger det i år, som i alle andre år, et tabu om ensomhet. Ensomhet er muligens «det siste tabuet»? Å være ensom er virkelig en grusom følelse og det blir så utrolig forsterket gjennom det samlingspunket julen alltid har vært, fordi det stilles også krav til hvordan julen skal være. Det ligger også massevis av skam knyttet til det å være ensom, og man tier det ihjel – for hvem innrømmer vel at man er ensom?! Man vil jo heller ikke gjøre andre ukomfortable med sin ensomhet og i alle fall ikke trenge seg på andres lykke. Vi burde ha lært, men jeg føler at vi i flere generasjoner enn før, bare blir mer og mer ensomme – sikkert også fordi vi blir særere og særere og mer spesialiserte i vårt eget ego gjennom sosiale medier.

Hva julen handler om, er ikke noe annet enn hva resten av livet handler om; kjærlighet, og det er ganske fjernt at setningen; «det er dette julen handler om» blir brukt for å gi kjærligheten et tidsrom. Det å dele kjærlighet kan virkelig være en utfordring for mange, særlig nå som vi næres av bekreftelser via «likes» og følgere, for det krever å gi slipp på sitt eget ego, faktisk skape tid og være der for hverandre uavhengig av det lille tidsrommet julen er. Kjærlighet skal ikke være så vanskelig og det burde ikke julen heller være, men i år vil jeg virkelig bare at denne tiden skal være over.

Eskene med julepynt er nå plassert tilbake i boden – og det føles helt riktig..

 

 

 

You May Also Like

Leave a Reply