SEARCH

På spisegilde i Estland

På spisegilde i Estland

//invitert

Jeg leste en artikkel i W Magazine, om en kompis av magasinets redaktør som brukte å reise til Estland for en kulinarisk opplevelse. Dette forundret redaktøren veldig, for den reisende var nemlig en svært kjent kokk, og Estland var vel ikke det som kom først opp på listen som noen gastronomisk destinasjon.

Jeg har selv aldri hatt noe forhold til Estland, og sier automatisk Estonia (sikkert på grunn av Eurovision Song Contest). Men jeg fikk nettopp muligheten til å reise til hovedstaden Tallinn, på festivalen; Into The Valley, med en av mine beste venner, koreograf og danser, Tine Aspaas.

Vi fikk oppleve hovedstaden på våre premisser, og når vi er ute og reiser sammen, er det hovedsaklig de gode matopplevelsene vi søker.

 

Utenfor Manna La Roosa

 

Artikkelen i W Magazine gjorde meg virkelig nysgjerrig på å finne steder som trigget alle sanser, og det fant vi til gangs. Jeg er egentlig i sjokk over hvor godt kjøkken som eksisterer i Tallinn og hvor hyggelige menneskene er. Det kan kanskje komme ut feil, men i underbevisstheten ligger det nok av lært adferd i at et godt kjøkken finner du på steder som i Italia og Frankrike og jeg søker nok mest til slike steder når jeg selv tar valg på å reise noe sted. Dette valget hadde jeg heldigvis ikke nå, og jeg sier heldigvis fordi jeg mener det; jeg vil tilbake å spise mer i Tallinn!

Om turen, bodde vi i en kjempefin, ny leilighet i skandinavisk stil. Estland er veldig preget av den enkle modernismen fra Skandinavia generelt og er kanskje mer moderne enn det jeg i alle fall hadde trodd.

Vi skulle på festivalen ikke lang tid etter vi ankom Tallinn, men måtte bare ha en liten matbit for å stoppe blodsukkerfallet, for å unngå at vi begge ble to sure gresskar. (jeg blir et monster uten mat i kroppen). Det gjorde vi på Tuljak, en restaurant vi ikke visste så mye om, men som hadde fått gode kritikker. Uten forventninger, ble vi blåst av banen av fantastisk service, og vanvittig god mat, både for ganen og for øyet. I tillegg var det varmt og vi kunne nyte alt sammen utendørs på terrassen deres. Vi bestemte oss for å ikke stresse videre med en gang, men faktisk bruke tiden vår på å nyte øyeblikket. Slik fortsatte turen; fra restaurant til restaurant, stappmette, men beruset på blandingen av champagne, deilig mat, gode drinker og superhyggelig service.

 

Champagne på Tuljak

 

Tuljak

 

Tuljak

 

En glad og fornøyd Tine Aspaas på Tuljak

 

Festivalen, kom vi oss til i god tid, selv om den lå en liten time utenfor Tallinn, i Rummu. Det var strålende sol, og en magisk stemning ved det nedlagte fengselet, og vi følte vi gled rett inn i en scene fra Mad Max. Denne techno-festivalen hadde tiltrukket seg mennesker fra hele verden og hadde 69 acts som skulle på i løpet av de fire dagene den foregikk. 4 ulike scener hadde den, på «the Beach», «The Warehouse», «The Yard» og #The Mountain», og vi minglet svært glade og førnøyde rundt med superhappy mennesker som alle hadde kommet dit for technomusikken og fellesskapet.

 

The Black Madonna spiller på «the Beach» under Into the Valley-festivalen bak fengselsruinene.

 

Vi kan ikke annet enn å smile – Into the Valley var magisk!

 

En av «food trucksene» på festivalen – i solnedgang.

 

Alt virket så mye større og bedre enn foventet og da vi våknet dag 2, føltes  det allerede ut som om vi hadde vært der i noen dager.

Vi fortsatte vårt store matorgie på FHoone i Telliskivi, som er et større kunstnerområde. Her også fikk vi en fantastisk deilig frokost, som vi bare ble nødt til å nyte lenge før vi utforsket mer av området. Det ble litt kaldere de neste dagene, så selv som nordmann, skulle vi gjerne ønsket vi hadde med oss ullundertøy, og dette var i slutten av juni. Det ble dermed ikke mer festival på oss, men vi fikk sett oss om i Telliskivi, som hadde en fantastisk deilig stemning og store grafittiverk over et hele.

 

Frokost på F-Hoone.

 

F-Hoone.

 

Street art i Telliskivi.

 

Men matorgien fortsatte videre innendørs, og til fortsatt stor begeistrelse, men også nesten til stor irritasjon over at vi ikkeklarte å få med oss alle stedene vi hadde ønsket å besøke, da vi var altfor mette til å klare å gafle i oss mer.

 

En martini før ny matorgie på den deilige restauranten Tchaikovsky, med russisk meny.

 

Hvite asparges og hummer på «Tchaikovsky».

 

«Tschaikovsky»

 

Menyen på den eklektiske restauranten og baren Manna La Roosa.

 

Pavlova og Tokay på Manna La Roosa.

 

Flere drinker på Manna la Roosa

 

Litt av interiøret på den fargerike og litt bohemske stedet «Manna la Roosa».

 

Frokost/lunsj på Kohvik Sesoon

 

Men vi fikk med oss et par klubber også, og to svært ulike. Den ene følte jeg meg veldig hjemme i, PADA, da det føltes som om jeg var kommet til Berlin plutselig med stort uteområde som var en del av utestedet og veldig avlsappet vibe. Den andre klubben, Teater, som skal være «en av de beste» i Tallinn, og blant annet ha celebert klientell i følge noen lokale helter, var helt grei. Den hadde en tydelig russisk profil, med «showgirls» som stod på podier og bevegde på seg (å kalle det dans ville vært å ta hardt i) og gav mer en følelse av at russisk mafia stod bak. Stedet var en liten skuffelse, og er nok mer et sted hvor voksne businessmenn drar og bestiller dyre champagnebord, men ikke noe for meg, selv om jeg og Tine klarer å snu ethvert kjedelig sted om til noe svært gøy.

 

Oh happy day – Tine kan ikke klage.

 

Men det stedet som solgte hele Tallinn inn til meg, bortsett fra en gamlebyen (som er et must når du er der) var en av de største mat- og vinopplevelsene jeg noen gang har hatt; på restaurant Noa, under kokken Orm Oja´s ledelse.

Vi hadde booket et bord på Noa, men fikk en «mulighet av de sjeldne», ifølge hovmesteren, da vi ankom. Chef´s table var nemlig ledig, og det er det aldri. Så vi takket ja, og nøt en tolvretters meny som kokken selv forberedde rett foran oss, i tillegg til å bli akkompagnert av stedets sommelier, som guidet oss gjennom både klassiske og svært sjeldne viner fra hele verden. Det hele ble en symfoni jeg aldri kommer til å glemme, og jeg vet heller ikke hvordan jeg skal beskrive denne opplevelsen uten å selv bli kvalm av pompøse adjektiver. Men «here are the votes from the Norwegian jury»; doos points goes to Orm Oja and Estonia.

 

Før mitt beste gilde noensinne, på Restaurant Noa, starter, får vi helt nydelige martinier i lekre krystallglass.

 

 

 

 

 

 

 

Røkt ribbefett brennes over den hvite aspargesen på restaurant Noa.

 

Hvit asparges med tynne skiver av trøffel.

 

 

 

 

 

 

…men så klarer vi jaggu og forlate stedet, etter 12 retter og dra rett til en asiatisk restaurant og forstatte gildet der med en tre-retters. Forstå det den som kan…

 

Rett fra 12-rettert til deilig 3-retters asian-fusion på Chedi.

 

Tallinn er et sted å komme tilbake til. På grunn av litt dårlig vær og at det var svært kaldt i de siste dagene vi var der, klarte vi ikke å oppholde oss så lenge ute. Men restuarantopplevelsene slo alle forventninger (som dere sikkert skjønner) – og med det prisnivået på mat og drikke, er det absolutt penger vel brukt.

You May Also Like

Leave a Reply