SEARCH

Treneren min redda livet mitt

Treneren min redda livet mitt

Dette er så vanskelig å sette meg ned for å skrive. Det føles som om det rommer så enormt mye mer enn jeg føler jeg kan klare å formidle, og så er jeg bare én av mange milliarder mennesker på jorda. Det minsker det hele og store spektret ganske voldsomt, og det hele føles plutselig ikke så enormt lengre. Men for meg betyr dette enda mye!

Jeg kan starte i nåtid, med en del hets jeg har fått fordi det har vært bilder av meg på sosiale medier med lite klær. Jeg gjorde blant annet en Philips-kampanje, der jeg måtte ta av meg skjorta. Etter 1 dag hadde over 134 000 mennesker sett videoen, og jeg våget å se på kommentarfeltet. Det var veldig lite hyggelig lesning, der folk hånte at jeg stod der i bar overkropp, at jeg var en parodi på Jan Thomas og selvfølgelig noen «homo-kommentarer». Heldigvis innså jeg at dette ikke gikk inn på meg, men jeg tenkte bare at de skulle visst hvilken historie det ligger bak å faktisk stå der; foran alle de nordiske landene, avkledd på tv-skjermen. Det er ikke gitt at jeg skulle stått der i det hele tatt!

Det minner meg kun om en tid jeg trodde jeg skulle dø – hele tiden.

 

Front Camera
Et av få bilder tatt av meg, da veggen kom så hardt at jeg ikke klarte å gå fysisk.

 

I 2011 flyttet jeg hjem fra New York til Norge. Jeg flyttet hjem fordi jeg var utslitt, men var mer sliten enn jeg selv trodde. Etter knapt 1 måned hjemme, mistet jeg evnen til å gå fysisk. Jeg klarte å stabre meg bortover til butikken for å kjøpe nødvendig mat, som en 80-år gammel mann, men så klarte jeg ikke mer. Da var kroppen min så ferdig at jeg ble nødt til å ligge på sofaen resten av dagen – og for å få tiden til å gå, løste jeg kryssord. Det ble totalt 60 kryssordMAGASINER i løpet av tiden som videre kom, før jeg klarte å i det hele tatt prøve å bevege meg unødvendig mye ekstra.

Dette hele skjedde på sommeren, og jeg ble sendt til DPS på Tøyen, fordi med en kropp som plutselig ikke fungerte lengre, utviklet jeg også angst. Jeg var livredd for å dø, og trodde virkelig at min siste time var kommet. Ingenting fungerte som det skulle. Jeg hadde ikke matlyst, og kjøpte næring fra apoteket som var ment til folk med total underernæring. Jeg husker enda lukta av dette, og hele følelsen som lå i lufta. Jeg husker jeg hørte mye på Siri Larsen denne høsten. Jeg kan ikke høre på Siri Larsen lengre. Det minner meg kun om en tid jeg trodde jeg skulle dø – hele tiden.

Det var egentlig veldig lite hyggelig å møte folk i sosiale sammenhenger

Min mor kom til og med ned til Oslo for å «pleie» meg. At en mor skal pleie sin egen sønn på denne måten, føltes bare helt merkelig. Jeg var 31 år.

Men legene mine konstanterte at jeg var overarbeidet og at kroppen hylte etter å sette ned tempoet. Alle mine år med altfor hard jobbing hadde satt spor, og jeg hadde heller ikke noe styrke igjen.

Etter julen 2011, begynte energien så vidt å komme tilbake. Jeg klarte i alle fall å gå en hel runde rundt fengslet på Grønland (noe jeg hadde prøvd å øve på i løpet av høsten) uten å ville svime av. Jeg begynte helt rolig med noen enkle øvelser for meg selv på treningsstudioet, og tok videre noen enkle fellestimer. Det var deilig å kjenne at jeg kunne begynne å bevege meg litt igjen, men det var på langt nær på høyde med noe jeg hadde utført tidligere i livet. Kapasiteten min var ikke lengre den samme.

 

img_0154
Blake Schaefering på Magnat ble «mannen i mitt liv».

 

Men så møtte jeg «mannen i mitt liv», Blake Schaefering. Jeg ble introdusert for Blake via en felles venninne, og han ville hjelpe meg med å bli sterk igjen. Jeg ble så vanvittig glad for at han hadde lyst å jobbe med meg, så høsten 2012 satte vi i gang. Jeg husker jeg var svært fokusert og motivert til å ALDRI havne på et slikt sted, som jeg nettopp hadde begynt å krype bort fra, noen gang igjen. Jeg tror alle som har vært skikkelig utbrent vet hva jeg snakker om.

Og Blake gav seg heller ikke. Han jobbet med meg uke etter uke, og var svært opptatt av funksjonell styrke. Det rent fysiske og visuelle aspektet var ikke fokuset, men logisk nok vil også en sterk kropp by på en fysisk bonus på sikt, noe hodet mitt kontinuerlig ikke hadde klarte å koble sammen.

 

img_6406

 

I en tid etter dette, drakk jeg ikke alkohol, og jeg postet en del bilder på sosiale medier av grønne drikker, bilder fra treningen og alt det som vi nå er overfôret med fra alle hold. Jeg fikk mange slengbemerkninger også i denne tiden, fra folk som ikke likte at jeg ikke drakk og syntes det var skikkelig teit. Det var egentlig veldig lite hyggelig å møte folk i sosiale sammenhenger, for mange reagerte så voldsomt på min «sunne livsstil» – og ble muligens selv møtt i døra, for dette ble hele tiden et tema?! Men hva har vi alle egentlig lært?! Jo, man skal lytte til seg selv og ikke til alle andre. Og som jeg alltid sier; flertallet har aldri rett.

 

img_0012
Sliten, men det var bare å fortsette….

 

Blake og meg selv bare fortsatte med våre mål. Han har fulgt meg gjennom forelska perioder, tøffe tak i forhold og privatliv, usunne perioder og perioder med masse jobb og lite tid til trening. Han har blitt en veldig god venn som jeg føler klarte å redde meg ut av den tyngste perioden i mitt liv og som alltid er der på alle områder i livet mitt.

Jeg hadde aldri klart dette uten de to guttene.

Det siste året har han hjulpet meg videre sammen med hans kollega på Magnat Center, Atle Bakken. De to holder nå på å styrke kroppen min videre til å fungere optimalt – for selv om min egen kropp er som natt og dag fra dagen jeg og Blake møttes første gang, er det fremdeles mye jobb å gjøre. Muskler som ikke brukes, forsvinner, så dette er nødt til å være en livsstil, og jeg er livredd for å havne der jeg engang var.

Mine trenere, Atle Bakken og Blake Schaefering på Magnat.
Mine trenere, Atle Bakken og Blake Schaefering på Magnat.

 

Jeg har blitt lagt merke til, på godt og vondt, og fått masse kommentarer, på godt og vondt, men jeg er sååå stolt. Jeg så stolt over at når Philips ringer og vil at JEG skal gjøre en nordisk kampanje for body-grooming, eller når en Vogue-fotograf mailer meg fra New York for å ville ta bilder av meg, så er det på grunn av all innsatsen fra Blake, Atle og meg selv, og all neglisjering av drittslenging og sjalusi for at man har gått inn i en livsstil som for meg føles livsviktig. Jeg hadde aldri klart dette uten de to guttene, som flaks for meg, tilhører elitelaget av atletiske funksjonstrenere, som også har MMA-stjernen Emil Meek og selveste Cecilie Brækhus på samvittigheten.

 

Etterhvert ble jeg sterkere og sterkere.
Etterhvert ble jeg sterkere og sterkere.

 

OM du noen gang vil investere i livet ditt, og få hjelp på veien, så skulle jeg ønske jeg kunne skrive det her inne på en slik måte at du kunne forstå hvor dyktige disse menneskene er, og ja; de er også medmennesker. Igjen så gråter jeg så tårene renner hardt og brutalt her jeg sitter, fordi jeg er så glad at jeg enda lever og for at de to enda orker å holde ut med meg.

Husk at kropp er ferskvare.

Så kom gjerne med noen kommentarer på hvordan den høyre bicepsen ikke er symmetrisk med den venstre, at jeg har litt ekstra magefett, eller at jeg har for tynne bein. Kom gjerne med kommentarer når jeg videre vil gå opp eller ned i vekt, eller at jeg begynt å fått noen valker på sidene. Det preller nemlig av som vann på gåsa, for jeg er glad over at jeg har fått en ny sjanse – blitt en sunnere person, og som en bonus; jeg kler badebuksa litt bedre enn før.

Processed with VSCO with a5 preset
Bilde fra Tyrkia sommeren 2016

 

Så; har jeg grunn til å være stolt? Hell yeah – men igjen; jeg hadde aldri klart dette uten mine to helter! Husk at kropp er ferskvare – det gjelder i forhold til både utseende og helse, men det er helsen som til syvende og sist er det viktigste, og det gjelder oss alle. Dette er den beste investeringen jeg har gjort i hele mitt liv og når jeg er 50 år, ønsker jeg å være i mitt livs form, for å skape det beste grunnlaget for meg selv til jeg blir eldre.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset
Takk, Blake og Atle!

You May Also Like

13 Comments

  • Hanne 21. desember 2016 23:42

    Herlig skrevet. Masse lykke til videre! Jeg heier på deg☺️

  • Kari 22. desember 2016 12:49

    Du er et forbilde! Flott skrevet og beskrevet! Hurra for deg og alle andre som kommer seg opp og frem- som velger livet og å leve godt med seg selv!!!

    God og fredelig jul?

    • Storm Pedersen 4. januar 2017 14:51

      Jøsses – tuuuusen takk! Ha et riktig godt nytt år 🙂

    • Storm Pedersen 8. januar 2017 20:33

      WOW – forbilde er et stort ord! Tusen takk! Ha et skikkelig godt nytt år 🙂

  • Iselin 5. januar 2017 09:14

    En fantastisk motiverende historie, spesielt nå som vi er i starten av et nytt år. Tommel opp for deg og lykke til videre!

    • Storm Pedersen 8. januar 2017 20:32

      Aaaah – tusen takk for det. Ja, jeg tenker det er litt symbolsk med et nytt år. Det blir automatisk en ny start og gir en ekstra motivasjon 🙂

  • Hege 5. januar 2017 16:08

    Så flink du er! Jeg er der selv nå, driver å blir dratt opp igjen fra dritten. I dag er jeg så støl at jeg ikke kan sette meg ned uten å holde meg i noe.. vanvittig deilig! Syns du er fin jeg, flink og fin!

    • Storm Pedersen 8. januar 2017 20:31

      Tusen, tusen takk 🙂 Så bra du er på vei…bare ikke stress med det – det kommer! Og man har alle perioder som er bedre enn andre perioder.

  • Marie 13. januar 2017 12:29

    Imponerende innsats og for et resultat, du ser helt fantastisk ut og ikke minst virker du som en flott mann fra innsiden også med dine reflekterte og fine ord. Du har all grunn til å være stolt av deg selv og hva du har oppnådd.

  • V 29. januar 2017 22:03

    For en fantastisk historie ! Håp, vilje og masse mot i tillegg til hardt arbeid – dette er virkelig ett imponerende stykke arbeid både fysisk og mentalt. Jeg ville bare berømme deg for dette, og fortelle at jeg så muligheter for at tilogmed min utbrente,undervektige og underernærte kropp kunne endres til å bli funksjonsfrisk . Takk for at du deler og motiverer!

  • Merethe Susanne Nydal 31. januar 2017 21:46

    Takk for at du delte akkurat dettan! Selv så langt nede som du va på deinn tida, så viste du at du hadde nåkka inni dæ som ikke gav opp. Du e sjikkelig tøff, du e ett forbilde og du motivere. 2017 har æ starta ett nytt kapittel i live mett, å dettan hjalp mæ bære enda meir tell å hold fokuse! Du ser FANTASTISK ut, btw!

Leave a Reply