SEARCH

«Mindfullness», latskap og hvitt søppel

«Mindfullness», latskap og hvitt søppel

Det skjer veldig mye akkurat nå. Det er ikke en setning som er uvant for meg å si, men nå er det mye mer på trappene enn på en stund. Etter ferien har jeg blitt booket inn som stylist på en mengde kampanjeshoots, og plutselig nå også som skuespiller og modell, og med treningen, nye reisemål, og alle forberedelser som skal til til de ulike jobbene, er det ikke så mye tid igjen til et «normalt» privatliv.

Er det greit? Ja – akkurat nå er det fantastisk. Akkurat nå har jeg ikke behov for å investere i å ha et A4 privatliv, med mann (og barn) og akkurat nå er jeg egentlig ganske glad for at livet mitt flyter bedre og bedre, selv om de store stylingjobbene jeg gjør akkurat nå, manuslesing mellom squatsene, matforberedelser, fotografering og nye DIY-prosjekter gir meg fargeglade, små (egentlig ganske store) shoppingbagger under øynene og noe flere stresshormoner som ikke er bra for magefettet. Men who cares; jeg har det gøy og jeg føler meg priviligert som får lov til å jobbe med så mange dyktige og profesjonelle mennesker, som jeg aldri slutter å lære av, og jeg lærer stadig egne metoder for å klare å komme meg gjennom alle ballene som jeg gir timeout til til stadighet, mens de er oppe i luften og koser seg.

Det er noen som har sagt til meg at jeg burde lære mindfullness… Men nei! NEI! Jeg har ikke lyst til å betale i store dommer for å «lære» mindfullness. Mindfullness er for meg et begrep som vi menneskene har skapt for at vi skal lære oss å slappe av, og nullstille oss selv (og som noen kan tjene penger på) for å få mer fokus energi og giv. Men det tror jeg da vi har innebygd i oss selv om vi lytter, men ja, vi må ta oss tid til det, og det har jeg lært. For min egen del, kaller jeg det for å være lat, i ordets mest positive forstand. Jeg har min egen metode for å hente meg inn, og kaller det gladelig for mindfullness om du vil (eller om jeg vil), selv om det sikkert får endel «følere» til å steile litt.

I min «mindfullness» er det bare tre punkter som er essensielle. Du trenger:

  • seng
  • mat
  • Netflix

…og resten tror jeg du klarer å finne ut selv. For det skal ikke mer til, enn å koble fullstendig av, og når jeg gjør det, vil jeg (faen meg) nyte det og, og vil hverken klemme på trær, spise bark, puste inn lavendelstøv eller sitte i en sirkel å holde hender (jeg vet at mindfullness ikke er dette, men you should get the point). Jeg tror og synser, men for meg er det ganske logisk at vi mennesker har våre metoder fra naturens side – altså egne teknikker for å hente oss inn igjen. Vi reiser på ferie, vi trener, vi leser bøker, vi ser på tv, lager mat, boderer, dekorerer, strikker, syr, snekrer, sover…alt etter hvem vi er og hva som gjør oss glade og klare til nye økter.

Det høres sikker tlitt koko ut, men etter noen ganger med å hilse på veggen, har jeg blitt tvunget til å roe ned mellom slaga, og har lært meg til å bli lat, og jeg elsker det. For er det noe jeg ikke er i hverdagen, så er det å være lat. Når de hektiske dagene tar overhånd, og jeg kjenner at NÅ er det tid for retrett, slukker jeg av verdenen utenfor og gasser i meg mat…i sengen…foran Netflix, i aller beste Honey Boo Boo Child-stil og skaper min egen lille «white trash»-oase som for meg er mindfullness på et meget høyt nivå.

You May Also Like

7 Comments

  • Daniel Miller 19. august 2016 09:40

    Høres ikke koko ut, bare ærlig 🙂 Jeg syns det er så feil at folk skal tjene penger på noe som egentlig er bare tull, det handler kun om å slappe av, stopp opp å ta det med ro, trenger ikke å stresse livet av deg for bruke timesvis på å lære å slappe av.. mAke no sense too me.. haha

  • LT 21. august 2016 21:38

    Som instruktør i Mindfulness sier jeg jippi 🙂 Du trenger ikke meg 🙂 Ingenting å betale for, ingen kurs å gå på, du har alt og vet alt, akkurat som alle oss andre 🙂 Bortsett fra en ting; seng, mat og nettflix (spesielt det siste) tar deg bort fra det som egentlig er Mindfulness, tilstedeværelse. Du er ikke her, du er der, som forsåvidt sikkert er et ok sted å være, bare ikke kall det tilstedeværelse 😉

    • Storm Pedersen 25. august 2016 14:31

      He he – jeg skjønner hvor du vil, og jeg er enig med deg…bortsett fra at jeg vet alt…det gjør jeg ikke 😉 Men jeg lurer på hvordan den Netflixdelen egentlig fungerer i praksis..?! Nei, jeg lytter ikke til hjerteslagene mine eller pusten så veldig ofte, eller går inn i meg selv og kommer til noe slags nullpunkt…men etter å ha målt søvnmønster, målt hjerteslag og kjent på min egen nytelse – har jeg det aldri så godt eller kommer så raskt til hektene igjen som når jeg ser på noe jeg har lyst til å se på på Netflix og ligger i senga, gjerne med mat ved siden av. Søvnen er bedre enn den var før og jeg nyter. Er ikke det bra nok…og er jeg egentlig ikke her da, når jeg er bevisst min egen kropp, mitt eget sinn og min egen nytelse?

  • Lekara 22. august 2016 11:04

    Hva med dem som ikke vet hvordan de skal slappe av, da?
    Var selv en som hadde tusenvis av baller i lufta hele tiden, og fikk ikke til å skru av «drive» knappen, uansett hva jeg prøvde. Til slutt ble det ansiktsavtrykk i veggen for min del. Vi mennesker er så forskjellige, – og det må man bare respektere. Men, er enig i at det er mange useriøse aktører i markedet, og det er faktisk MYE man selv kan sette seg inn i med mindfulness. For meg holdt det med en cd jeg fikk fra en fysioterapeut, samt selvstudium med bøker. (Anbefaler dem som er skrevet av Andries Kroese) Mindfulness reddet faktisk livet mitt.

    • Storm Pedersen 25. august 2016 14:23

      Jeg skjønner godt at det er mange som ikke vet hvordan de skal slappe av, og jeg er ikke motstander mot «mindfullness». Noen trenger teknikker og verktøy for å komme videre i livet – og det er bra den hjelpen eksisterer. Men jeg tror vi har instinkter fra naturens side og våre egne metoder for å slappe av eller frigjøre seg fra negativt stress, og at det ikke alltid at man trenger hjelp utenfra. Rent logisk bør vi jo være utstyrt slik at om vi er slitne, så må vi hente oss inn…. og er det mye stress, så unngår man det om det føles feil, eller har en gulrot man kan se fram til, slik at man takler negativt stress i kortere perioder. Jeg har selv vært utbrendt flere ganger, og en gang så kraftig at jeg ble sengeliggende, uten å klare å gå, i over et halvt år, så jeg vet hvordan det er å møte veggen. Etter disse gangene har jeg lært meg selv å kjenne enda bedre, og vet at jeg selv kan setter mine grenser og hvordan jeg henter meg inn igjen. Kanskje har jeg blitt mer «mindfull» av erfaring, uten mental coach? Uansett er det veldig godt å høre at det reddet livet ditt.

  • Anine 22. august 2016 15:38

    All respekt for at du ikke ønsker å lære deg en teknikk man kanskje ikke har en forståelse av, det er ikke noe som passer for alle. Men mindfulness kan være en stor hjelp til å få deg til å øke fokus og konsentrasjon på hva som skjer akkurat her og nå, og ikke nødvendigvis å «slappe av», men heller redusere stress. Lettere sagt: Being mindful, paying attention to what is happening in the present moment is a welcome relief from these stressful thought patterns. Mindfulness keeps you grounded and centred –less pushed by what’s going on around you. You are more able to stay focused and be calmly present in the mind of both pleasant and unpleasant thoughts. In contrast to all the other psychological techniques, mindfulness is seen as an “open-hearted, moment-to- moment non-judgmental awareness” (Kabat-Zinn, 2005, p. 24)». PS. Mindfulness er gratis, sjekk headspace appen 😉

    Hilsen mental trener

    • Storm Pedersen 25. august 2016 14:12

      Er faktisk ganske klar over dette, og har vært gjennom endel prosesser med både mindfullness, meditasjon, yoga etc… Jeg tar inn lyder, lukter og andre sanseinntrykk (også på innsiden) og er tilstede så godt jeg kan i de øyeblikkene jeg eksisterer – som egentlig er hele tiden. Jeg filtrerer, siler ut negative inntrykk og prøver så godt jeg kan å fylle meg selv meg god energi og frigjøre meg fra det som skaper negativt stress. I det hele føler jeg selv at jeg har en ganske positiv holdning til livet…men det som funker best for meg selv, er de øyeblikkene jeg kan sone helt ut og få pulsen til å senke seg totalt. Det skjer gjennom Netflix (har faktisk målt pulsen over lengre tid), mat og senga og det gjør at jeg klarer å hente meg inn og får overskudd og mindre stress. Det jeg mener er at den bevisstgjøringen rundt seg selv og stressmestring er helt fint, og det er vel det mindfullness er i stor grad…men det er jo ikke slik at vi ble født med bøker om mindfullness (ikke med tv heller for den saks skyld), men vi er født med egne evner til å finne metoder utfra egne behov, som passer for å roe ned (stress release). At noen trenger hjelp for å få dette til, skjønner jeg veldig godt, og det er godt å finne nøkler for å åpne de dørene, men jeg mener at man besitter disse nøklene i stor grad selv også. Det er veldig lett å tenke at noe utenfra skal hjelpe en videre i livet, og fornekte at man må ta tak selv. Det er greit nok med mindfullness, men all praten om dette, som «den eneste løsningen på livet» og som «alle bør gjennom» er for meg bare tull. Bevissthet er bra, men det er ikke alltid man trenger trenere og bøker som skal forklare hvordan man skal redusere stress. Det bør igrunn være ganske logisk.

Leave a Reply