SEARCH

Lønner det seg egentlig å være snill?

Lønner det seg egentlig å være snill?

Foto: Ole Martin Halvorsen

Jeg liker ikke å starte et innlegg med å skrive “jeg”. Jeg vet ikke helt hvorfor, men selv I en blogg føles det for egosentrisk. Men nå gjør jeg det altså, og helt bevisst. For jeg er lei – jeg er drittlei hvordan andre får anledning til å sette seg selv først og forrerst, men at jeg går glipp av muligheter for å gjøre gode jobber, fordi jeg er ydmyk av natur, og passe sjenert. Jeg har albuer, men de brukes ikke på bekostning av medmennesker og jeg prøver å være tilstede når jeg snakker med en annen person.

Jeg er lei av å se hvordan hyggelige mennesker har blitt forandret til “assholes” og til kalde isstøtter fordi de beveger seg oppover karrierestigen og vil enda videre, og hvordan kommunikasjonen mellom mennesker KUN er interressant om man kan få noe ut av dem. Det er utrolig slitsomt å møte noen på ulike tilstelninger, der de ikke kan holde blikket uten å flakke med øynene for å lete etter “de rette” personene å snakke med, og det er enda mer irriterende at det er akkurat disse personene, med et påtatt snev av Anna Wintours kalde distanse, som får muligheten til å leke med personer med makt og innflytelse.

Jeg ligger i senga i dag, egentlig ganske gråtkvalt og tom. Det er som om livet mitt passerer I revy, men ikke en revy med Lalla Carlsen eller Elisabeth Granneman I hovedrollene – men passe latterlig er det allikevel. Jeg føler jeg skal på en audition til en rolle jeg ikke helt passer til. Jeg passer ikke helt til den for jeg anser meg selv som en snill person. Det er det jeg gjennomgående har fått høre gjennom hele livet, både fra ekser, nye dater, venner og familie; SNILL. Om noen ikke oppfatter meg slik, er det nok mest sannsynlig fordi jeg kan virke overlegen på grunn av at jeg også kan være sjenert. Men snill vet jeg at jeg er (selvsikkerhet på godhet skal ikke dras ned av noen jantelov).

Men snill? Det virker som at det ikke lønner seg å være snill lengre, om man skal tenke business, og jeg er i en situasjon som føles jeg har vært snill altfor lenge. Det bekymrer meg litt for meg og min egen situasjon, for om man fjerner godheten vil en sentral del av mennesket forsvinne. Noen sa til meg at om du alltid er snill med alle rundt deg, vil du putte en aura av trang rundt deg, og folk vil undergrave deg. De vil begynne å tro at du ikke fortjener noen oppmerksomhet og at har egoististe baktanker. Dessuten vil det å være hyggelig mot folk inkludere at du ikke sier nei til deres behov og at du dermed ofrer dine egne behov, som vil oppleves som om du har en svak karakter uten mål og mening. Åpenbart vil ikke folk assosiere seg med deg om du bli oppfattet som svak og trengende, så bare fordi du ikke ikler deg rollen som hard og ugjennomtrengelig, vil du helt tilslutt stå med svarteper. Må man virkelig spille rollen som steinsansikt for å få lov til å gjøre det man virkelig vil?

Snillhet og godhet. Det er vel det man vil omgås, er det ikke? Det er vel ikke den usikre energien fra mennesker man har dårlig kjemi med som skaper en god arbeidsplass…eller en plass for venner for den saks skyld? Jeg tror at uansett, på lang sikt, at godheten som kommer fra mennesket vil lønne seg, men kanskje ikke på den måten du selv tror det vil gi avkastning på. Du ser det kanskje ikke på lønnsslippen din, men allikevel er det ikke den som burde avgjøre din egen lykke. Men fuck; en slik “New Age”-oppsummering er vel og bra, men det er like irriterende at vi lever I en verden der albuene er så spisse at man stikker seg hele tiden. Jeg vet ikke om det vil hjelpe å sette “Jeg” først i et innlegg, men jeg vil også ha samme muligheter som alle isdronninger. Du skjønner; jeg er snill, og det burde verdsettes mye høyere enn det det for meg virker som at det gjør.

You May Also Like

8 Comments

  • Daniel Miller 24. mai 2016 11:46

    Du er ikke alene.. Føler akkurat det samme. Kunne ønske jeg var mer en person som stod opp for seg selv å ikke var snill av natur.. MEN igjen så er det vi som har mer ett åpent sinn til verden rundt og kan se det gode ovenfor dritten som er og skjer..

    • Storm Pedersen 25. mai 2016 08:57

      Jeg tenker at alt har en mening, og man får uansett erfaringer fra livet som er nyttig til det man skal gjøre. Som du sier; et mer åpent sinn gjør at man jevnt over har det bedre. Ha en strålende dag 🙂

  • Marcin 25. mai 2016 13:54

    Det er de verdiene og normene du har utviklet gjennom oppveksten din. Din indre arbeidsmodell er modulert til å være snill rett og slett. Om du velger «å slutte være snill» risikerer du å miste deg selv, den person du gjennom alle disse årene har utviklet deg til å bli. Verden trenger alle slags forskjellige mennesker/personligheter for å danne en balanse. Om alle er like så vil jo livet bli nokså slavisk vil jeg tenke.. Om det lønner seg å være snill? Muligens ikke i visse situasjoner.. Men det lønner seg å være seg selv 🙂

    • Storm Pedersen 25. mai 2016 14:00

      Det var en veldig god refleksjon – absolutt helt enig! Om man i dagens samfunn klarer å holde på seg selv (ikke egoet), så kan man være stolt, tenker jeg. Ha en deilig dag 🙂

  • Aba 25. mai 2016 21:32

    On spot igjen! Du skriver så ofte akkurat hva jeg selv tenker. Men fortsett å være deg; ikke slutt å være snill! Vi må gå imot den nye trenden og gjøre det in å være snill igjen. Det gjør verden til et bedre sted:)

    • Storm Pedersen 25. mai 2016 21:56

      He he – så gøy! Bare slapp av – jeg kommer aldri til å slutte å være snill! …og ikke du heller 😉

  • Anja Stang 20. juni 2016 22:08

    Det er fint og viktig at du er snill, Storm! Ikke la noen fortelle deg noe annet. (Han fyren, eller hvem det nå var, ga deg jo verdens dårligste råd preget av frykt og usikkerhet!) Empati er undervurdert, men det er uVURDERlig for å skape en bedre verden på sikt, en verden som har plass til alle og ikke går under av overforbruk og destruktivitet. Hva så om visse kalde fisker får «leke med personer med makt og innflytelse»? Tror du det gjør dem lykkelige, og er det egentlig så viktig for deg å gjøre det samme? Prøv heller å fokusere på deg selv og alt du har og kan og alle som er glad i deg tilbake. Andres liv er deres business, på godt og vondt (i blant bokstavelig talt). Kanskje din nestekjærlighet får dem til å føle seg utilstrekkelige? Eller, hvem vet – kanskje de bare er sjenerte? ; )

    • Storm Pedersen 26. juni 2016 22:57

      Herregud, for et fantastisk svar 🙂 Tusen takk, og ja, ganske så enig med deg kjære 😉

Leave a Reply