SEARCH

Jeg investerte feil i mitt eget liv

Jeg investerte feil i mitt eget liv

Foto: Ole Martin Halvorsen

I en funkisvilla ved havet bor jeg. Hele forsiden av veggen ut motstranden og havet er bare lagd av skyvedører i glass, selvrensende glass, slik at saltet fra havet forsvinner som dugg for midnattsolen som aldri går ned foran meg. Hver morgen går jeg naken ut og setter meg ned med en nypresset americano mens hunden min Truls løper fritt og jager fugler. Jeg kan ikke klage over tilværelsen, over mine Dinesen gulv inne, min LeCourbousier sofa og kunsten på veggene som jeg har kjøpt på mine reiser rundt om i verden. Atelieret mitt, litt lengre bort, ved bryggen som jeg fikk bygget av en designer jeg kjenner, har et eget fotostudio og tilhørende galleri og jeg kjenner meg hel som kan leve av kunsten min og ha så mange flotte ting.

Det undres på om jeg noen gang kan få dette? Det undres på om noen noen gang kan føle seg hel?

Jeg ble ikke rik og berømt, som er noe de fleste unge svarer når de blir stilt spørsmålet om hva de vil med livet, i følge en forskning som ble startet i 1938 av en gruppe studenter fra Harvard. Dette er mulig den lengste forskningen av voksenlivet som noen gang har blitt gjort, der 724 menn fra ulike sammfunnslag har blitt grundig fulgt opp hvert eneste år fram til i dag for å finne ut hva som gjør at man får et langt og godt liv, et lykkelig liv og hvordan lykken påvirker helsen. Denne forskningen pågår den dag i dag, i tredje generasjon, med deres over 2000 barn og barnebarn.

Jeg har higet etter lykke gjennom pene ting og suksess.

I flere år har jeg higet. Jeg har higet etter lykke gjennom pene ting og suksess. Suksess i form av å bli berømt og tjene enorme summer penger. Jeg er ikke der enda – langt ifra. Jeg er tvert imot blitt mer og mer fanget av klærnes påvirkning på min egen instagramkonto, som for øvrig ikke akkurat svever over skyene. Alle investeringer som har blitt gjort, har vært med tanken på at ”kanskje dette vil være med på å gjøre meg enda litt mer berømt, og lagt merke til” – og da; DA vil pengene strømme over meg, som en av de flotte regndusjene jeg har lyst på på badet mitt fra Philip Starck.

Neida – jeg nådde ikke helt opp, og pengene som jeg har fått strømmende over meg, har vært fra ulike kredittkortselskap, og er nå spredd som et edderkoppnett i mitt walk-in closet på 12 kvm. Igjen og igjen har jeg gjort det samme – ved å bruke kreditt for å kjøpe meg statussymboler som limited edition sneakers og designerklær for å vise at jeg KAN det jeg holder på med – jeg er stylist og jeg ”må” henge med i svingene.

Skjermbilde 2016-04-24 kl. 09.35.52
Jeg vet på mange måter at jeg kanskje helst burde skjemmes – men det gjør jeg ikke.

 

Men svingene blir bråere og bråere og all den energien jeg har lagt ned i form av mitt behov for å gå i klær som er litt annerledes og ha et hjem som er unikt, har blitt fordummet bort til en tilstand, som jeg på tross av alt er veldig takknemmelig og glad for at jeg har vært i. Takk Gud for at jeg har vært så idiot!!

Jeg er ikke født inn i et rikt hjem, men jeg har hatt foreldre som har hjulpet meg på veien. Jeg har vært heldig å få jobbe med mine pasjoner der jeg har fått brukt mine unike kvaliteter. Jeg kjenner meg heldig – og jeg kjenner meg dum. Takk igjen for at jeg får kjenne meg dum!
Jeg takker fordi alle mine valg har vært helt riktig for meg. Det har vært viktig å kjenne på hvordan dragningen mot suksess har skapt skyggelapper for en virkelig verden. Det har vært viktig å kjenne på forskjellen på å kjøpe sko til 5000 kroner for så å oppdage at du ikke har penger til mat, og det har vært viktig å kjenne på hvor idiotisk det er å la seg påvirke til å bruke over evne. Det har vært viktig å kjenne at selv om designerklær kanskje puster bedre enn det billigste på markedet, finnes det også andre alternativer, og det har vært SÅ viktig å kjenne på hvor stor pris jeg setter på de minste tingene i livet.

 

Her om dagen fant jeg meg selv på kjøkkenet, og skulle bare slå på lyset over komfyren. DET VIRKET!!!! Og jeg var med ett veldig, veldig glad. Jeg var glad for (dramatisk nok) å ha et lys over komfyren – og det til tross for at jeg, med mitt estetiske hysteri, gremmes over den gulhvite plastdingsen som jeg aller helst vil oppgradere til en designopplevelse man bare blir nødt til å gispe av når den kommer til syne. Jeg velger heller å være takknemmelig for helt ”vanlige” ting, som for eksempel oppvaskmaskinen min. Tenk at jeg slipper å vaske opp kopper – og at jeg faktisk har en oppvaskmaskin – det er jo luksus. (Den er også i gulhvit plast for øvrig…)

Jeg vet på mange måter at jeg kanskje helst burde skjemmes

Jeg setter stor pris på (skal ikke ta helt av på takknemmeligheten altså, for det har ikke akkurat bare vært smarte valg hele veien) at jeg i mange tilfeller har brukt mer penger enn det som har kommet inn – det har åpnet opp øynene mine for det som er viktig; tid til venner, familie, en selv og det å nyte hverdagen uten å la tingene få bestemme graden av ”nytelsessuksess”.

Resultatet av forskingen fra Harvard konkluderte i at det som gjorde at folk fikk et langt, lykkelig og sunt liv, var tilhørighet. Tilhørighet med venner, tilhørighet med familie og kjærester, og å vite at du hadde noen som alltid ville stille opp for deg og gjøre deg trygg. Alle disse utenforstående ting som klær, designermøbler etc. etc. kan ikke gjøre opp for dette. Og det vet vi egentlig – alle sammen, og det bunner ned i et gammelt ordtak: ”man kan ikke kjøpe lykke”. Men det MÅ man minnes på, gang på gang.

Jeg vet på mange måter at jeg kanskje helst burde skjemmes – men det gjør jeg ikke. Jeg har fått opplevd masse gjennom min tid, og har også fått lov til å reflektere gjennom trange tider så vel som tider med mye inntekt. Men man kan virkelig ikke ta noe for gitt, for plutselig er det slutt, og ved å frigjøre seg fra ting, og det å hige etter det siste nye, frigjør man også mye tid og energi til å investere sin egen lykke i andre mennesker. Det er dem som til syvende og sist skal, og vil gjøre deg lykkelig – og det koster ingen penger. Hva vil du investere livet ditt i? Jeg tror nok jeg skal klare å bli hel…

You May Also Like

Leave a Reply